A.S. mot Norge (2019)

Denne saken angriper hoveddogmet i norsk barnevern: ideen om at når et barn først er flyttet, skal det bli der for alltid.

1. "Rent brudd"-politikken

Barnevernet bestemte at "A.S. sitt" barn trengte en "langvarig plassering" umiddelbart etter akuttvedtaket. På grunn av denne merkelappen argumenterte de for at samvær med mor skulle være minimalt (2 besøk i året) for å unngå å "forstyrre" barnets integrering i fosterhjemmet.

2. EMDs avvisning

Domstolen fant et brudd på Artikkel 8. De avgjorde at:

  • Prematur konklusjon: Myndighetene bestemte for tidlig at plasseringen var permanent, og ga i praksis opp moren før hun fikk en sjanse til å forbedre seg.
  • Plikt til å ivareta bånd: Selv om en plassering er langvarig, har staten en plikt til å holde båndet levende med mindre det skader barnet. "Stabilitet" for barnet krever ikke at man sletter forelderen.